Forsiden Om Meg Spørsmål og Svar Kamera Kontakt

..it's okay not to be okay

Publisert: 17.10.2012 @ 13:50 Kategori: Australia Kommentarer: 0

Advarsel: personlig tekst

 

Det er allerede søndag igjen. Skypedag, leksedag og eventuelt bloggdag. Leksene er ferdig gjort, og jeg er snart klar for å skype litt med kjente og kjære. Jeg har en vond klump i magen i dag, og den har vært vond en god stund. Jeg liker det ikke, det er smertefullt og vanskelig å takle. Jeg tror de kaller det hjemlengsel. En sykdom uten medisiner. Det finnes ikke noe som kan gjøre en frisk, utenom å komme hjem. Så blir jeg sint på meg selv, og spør meg selv spørsmål. Hvorfor vil jeg hjem? fordi jeg trenger tryggheten fra mamma og pappa. Hva er det jeg savner? alt. Hvordan kan jeg tillate meg selv å ønske at jeg var hjemme når jeg har fått denne opplevelsen tildelt på sølvfat? Jeg har ikke svaret, for jeg ønsker aller mest å nyte opplevelsen jeg står plantet oppi. Nyte Australia, livet her og alt det har å by på. Slik som jeg kan nyte livet hjemme. Dyrke nye vennskap og relasjoner, som jeg kan ha mens jeg er her, og kanskje kan de vare livet ut. Skape minner som vil bli viktige for meg senere i livet, noe å tenke tilbake på. Et fint år på utveksling. En lærerik og minnerik opplevelse. Det er bare det at det er så vanskelig å komme til et helt nytt sted, helt alene uten å kjenne noen. Det er tre måneder og to dager siden jeg ankom dette landet, denne familien og dette rommet jeg nå sitter i. På de tre månedene har jeg bestått en term på skolen, jeg har sett en liten del av Australia, jeg har blitt en del av en australsk familie, jeg har blitt kjent med noen nye mennesker og det har gått kjempefort. Derfor er jeg så sikker på at de neste seks månedene vil fly forbi de også. Kanskje jeg vil få en større vennekrets, oppleve og se mer av Australia, føle meg mer hjemme i familien og oppnå greie resultater på skolen. Jeg håper det. Jeg håper at mye skal skje, at jeg skal ha det bra og gøy, og at Australia skal bli et fint minne. Samtidig håper jeg at det går superfort. I dag skulle jeg ønske jeg ikke dro, at jeg var hjemme i trygge omgivelser med mennesker jeg vet er glad i meg, fordi det er så vanskelig med usikkerheten.  Så kommer det til at jeg snakker litt med familien, vennene og alt det gode hjemme - så vet jeg at det er der når jeg kommer tilbake, og jeg begynner å sette pris på denne gaven jeg har fått. Jeg liker meg så godt i Australia, det er så fint og varmt, men det er lov til å savne trygge, gamle Norge også. En av mine favorittsanger for tiden (Jessie J - Who you are) sier "it's okay not to be okay", og det er noe jeg tenker på når jeg har det vanskelig. Det er greit å ikke ha det tipptopp hele tiden, men så må man snu innstillingen litt, og jeg prøver. Hver dag. Jeg savner de hjemme mye, men jeg har det fint her - og jeg kommer snart hjem igjen...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits