Forsiden Om Meg Spørsmål og Svar Kamera Kontakt

Kategori: Tekster

Elises dagbok del 1

Publisert: 19.feb.2012 @ 16:44 Kategori: Tekster Kommentarer: 3

Hva jeg skal skrive vet jeg ikke. Jeg la ut det fine bildet som profilbilde. Ikke fordi jeg er så fin der, men fordi lyset og fargene passer så godt til temaet. Lengsel, tapt kjærlighet, savn og sorg. Jeg har så mange vonde følelser inne i brystet, som jeg ikke har sluppet ut på noen dager. Jeg har jo bare vært med han fine og kost meg, har tenkt på han og snakket med han en del, så ting har blitt så lyst av det. I skyggen har det vonde ligget og ventet på å bli tatt frem, skrevet om, snakket om, grått om. Jeg vet ikke helt om jeg burde trekke det frem igjen men hvis ikke så ligger det bare som et lite gnagsår. Så vondt og irriterende, får deg til å lage grimaser selv om du føler deg lykkelig. Jeg føler jeg har det bra, men jeg skjønner ikke hvorfor ikke matlysten kommer tilbake da. Eller søvnen, sover ikke noe godt heller. Det er ikke det at jeg ikke har lyst på mat, for det hender jo, men jeg er liksom ikke sulten. Om jeg er sulten så har jeg ikke lyst på, så da spiser jeg ikke heller. Kanskje det er gleden over at tallet på vekta beveger seg nedover, men jeg tror ikke det. Jeg tror bare det er det at jeg ikke helt klarer å fordøye smerten som ligger inni meg. Jeg skulle ønske det bare kunne forsvinne, men det går jo ikke. Det er plutselig så mange faktorer som spiller inn på hva som har skjedd, jeg kan liksom ikke tenke meg å reise noe sted, å forlate henne, i redsel for at episoden skal skje igjen, men uten at jeg er tilgjengelig for å redde henne. Jeg har så lyst til å skrive noe meningsfullt, men ingen tanker jeg har i hodet virker noe smarte for øyeblikket. Jeg ønsker meg en gutt, som jeg er trygg på, som kan holde rundt meg og si at alt skal bli bra, men jeg vil ikke være så jævla lei meg. Jeg er jo ikke det, jeg er jo egentlig ei god jente, men bare ikke når jeg har for mye å tenke på. Er det ikke fælt å tenke på? Jeg som egentlig har alle muligheter i verden for å ha det bra, har det vondt på grunn av henne. det er så vanskelig..



Utdrag fra en tekst jeg skrev i 2011, dette er ikke fra en sann historie, men er skrevet basert på ulike hendelser og inntrykk. 

--

Publisert: 11.des.2011 @ 13:12 Kategori: Tekster Kommentarer: 4

Venter hele tiden på noe. At tida skal gå? At noen skal vise at de bryr seg? Vet ikke. Det er bare noe som hele tiden blir forventet, som ikke skjer. Tida går så seint, og mobilen blir sjekket hele tiden. Skal klokka aldri bevege seg? Hvert minutt varer like lenge som en liten evighet. Er det dette som liksom er livet? Vondt i magen, har lyst til å gråte hele tiden. Vet ikke hvorfor, men det bare er sånn. En eller annen smerte som gjør vondt langt inni kroppen et sted. Er det hjertet? Er det et savn? Vet ikke hva det er å savne. Kanskje livet. Kanskje sommer, sol, sjø og blomster? Regndråpene som triller nedover vinduet er ikke hyggelige. De er skremmende, ødeleggende. Hvorfor sitter vi fast et sted midt i mellom? Sol, sommer, sjø og blomster. Vinter, snø, kulde og jul. Været skifter hele tiden. Har det humørsvingninger? Det oppfører seg hvertfall som ei PMS-bitch som ikke vet hva hun vil. Kan ikke dagene snart bli lysere? Av snø, sol eller glade ansikter. Litt glede hadde vært fint. Nå. Mens man sitter fast. 

Bare en tekst

Publisert: 10.okt.2011 @ 21:00 Kategori: Tekster Kommentarer: 4



Håret hennes er nyvasket og dufter av blomster. Det føles mykt som silke. Nytt sengetøy er på hennes store, myke seng som får henne til å føle seg som en liten prinsesse der hun ligger. Hver muskel i kroppen verker etter alle timene hun har tilbakelagt i dansesalen med de små ballettskoene på føttene. Inni henne er det noe som brenner, et savn. En lengsel etter det gode, det trygge. De store, deilige armene hans rundt midjen hennes. Det lette kysset på pannen som forteller henne at han ikke skal noe sted. Hun ønsker seg til fremtiden sammen med han, han som gjør henne til den lykkeligste jenta i verden, bare ved å smile og holde henne i hånden. ♥ Caroline Emilie Tellefsen

What do you think?

kjærester, ikke en trygghet bare en tittel.

Publisert: 02.feb.2011 @ 21:32 Kategori: Tekster Kommentarer: 8

Du opplever at dere har gått ut, eller som vi ungdommer sier; holdt på, en stund. Alt går bra, men likevel er du redd for å miste ham. Dagene går fort når du er med ham og du ville ikke tilbrunget dem med noen andre i verden. Han er den eneste du tenker på før du legger deg. Han er den som er i drømmene dine om nettene, og selvfølgelig klarer du ikke å tenke på annet enn han når du burde gjort andre ting, som for eksempel å følge med i timen på skolen eller gjøre en av årets viktigste innleveringer ferdig. Det blir selvfølgelig fler av innleveringene du ikke får levert tidsnok eller ferdig, for hver gang du prøver å jobbe dukker han opp i tankene dine igjen. Hver gang.

Du er så forelsket at ingenting rundt deg lenger eksisterer, og du glemmer dine nærmeste. De føler seg utestengt fra din hverdag. De får se deg på skolen, og det er omtrent de eneste gangene også. Når de prøver å snakke om det må du plutselig gå. Du har plutselig så dårlig tid hver gang de snakker til deg. Det er bare dere to. Deg og han. Dere blir kjærester. Endelig. Mange uker har gått, og du har ofret masse tid til han for å få muligheten til å en gang i fremtiden kalle han din. Nå har dagen endelig kommet og dere har blitt kjærester. Han er din nå.

Endelig er du trygg. Trygg på han. Trygg på at alt er bra. Du føler at det ikke lenger er noe du mangler. Du har jo den perfekte gutten i livet ditt, og han er ikke bare i livet ditt; han er også din. Dere har det så fint sammen, og ingenting kan komme mellom dere nå. Dere er jo sammen nå. Alt er så bra.

Du skal møte ham. Han står med ryggen til deg når du kommer. Når han snur seg beveger det nydelige, brune håret hans seg lett av vinden, og de diamantklare øynene hans møter dine. Du smiler varmt og han gir deg et småkaldt smil tilbake. Dere møtes i en halvveis klem. Du er kjempeglad for å se han, men han virker ikke like glad for å se deg. Han ser deg inn i øynene med de herlige øynene sine, og sier de tre ordene som såvidt har streifet tankene dine de siste åtte månedene.
 
Det funker ikke. Det er bare tomme ord for deg. Det virker så usannsynlig nå, etter åtte måneder sammen. Men nå er det vel slutt da, og det viser seg at alt dere har gjort sammen er nullstilt i løpet av et sekund for ham allerede. Etter åtte måneder er dere lykkelige sammen, men kun en dag etter er all tilliten dere har bygd opp ødelagt. Og tryggheter du følte dagen før er ikke der lengre. Kjærester var visst bare en tittel likevel. Dere er ikke venner en gang, og du har mistet alle. Alle du ubevisst har skjøvet bort fra deg har tatt hintet og kommet seg ut av livet ditt. Du må starte helt på nytt uten noe eller noen.


Skrevet av Caroline Emilie Tellefsen, Januar 2010

Hva synes dere?

viktige valg

Publisert: 20.jun.2010 @ 00:43 Kategori: Tekster Kommentarer: 1

"Jeg vet nå at det er nok for min del, og jeg bryr meg lite om hva andre tenker om det. De som har fått vite om det jubler for min skyld, og kanskje for sin egen skyld også.. Vet ikke, men det spiller ingen rolle. Det viktigste er at jeg gir meg selv muligheten til å komme meg videre, og vet selv at det er en vinnvinn situasjon for meg. Har snakket med andre også. Folk som har samme problemene, og samme tankene rundt det, og det føles faktisk utrolig bra og ha noen som skjønner akkurat hvilke følelser jeg snakker om, og ha noen som føler det samme, og forteller om det. Det er nok få som forstår uten å høre alt, men det er ikke det viktigste. Det som betyr mest er at de riktige personene forstår på den rette måten, og at de skjønner det. Heldigvis har jeg mange av dem, de som betyr mest for meg og tar best vare på meg. De aksepterer mine valg, og respekterer det jeg står for. Det er det viktigste."

Sto det i dagboken hennes. Hun hadde skrevet det dagen før, og nå leste hun gjennom det. Hun tenkte over det hun hadde skrevet, og skjønte at hun hadde uttrykket seg perfekt, slik hun følte det. Hver gang hun kom til å lese det fremover, kom hun til å tenke over alt som hadde skjedd den siste tiden, og dette utdraget fra dagboken hennes kom til å minne henne på at valgene hun hadde tatt de siste dagene kom til å bety mye fremover. De som betydde mest for henne kom til å ta mye av tiden hennes, og hun visste at de største valgene hun hadde tatt, kom til å gi henne mye fint tilbake, og at sommeren kom til å gi henne mange fine minner.

-Caroline Tellefsen.
Tumblr_l2rzby7zes1qaofnyo1_400_large_large
Hva synes du om teksten?

moment of truth

Publisert: 04.mai.2010 @ 16:18 Kategori: Tekster Kommentarer: 5
Hey!
Jeg sitter her og chiller på det deilige kjøkkenet vårt. Jeg har nettopp hatt besøk av en montør som skulle fikse hustelefonen, så nå har vi hustelefon, internett og tv her i det nye huset. Det er jo ikke så mye som mangler før det er mulig å leve et normalt liv her, da! Han måtte ta internettet i noen minutter, så da tok jeg likegodt turen innom mine "gamle" filer på den ødelagte dataen. Pappa er så flink at han klarte å få ut alle filene som lå på den ødelagte dataen, så der var det mye gøy. Har bevisst styrt unna å se på bildene, av forskjellige grunner. Men dere kan se et av dokumentene jeg hadde lagret. Det er fullt av sannhet, og det gjør det virkelig verdt å lese!

Tenk at du tar et fat eller et glass og slipper det i gulvet, slik at det knuses.
Ser du hvor fort en ting kan gå i stykker? Du tar alle bitene og prøver å lime
dem sammen igjen. Det tar lang tid og det er mye arbeid. Når du er ferdig,
kan du fremdeles se sporene etter der hvor fatet var knust. Eller tenk deg
at du sitter og skriver, eller tegner. Det blir litt feil på arket, så skal du prøve
å viske det bort, men alt forsvinner ikke. Du ser svake spor etter strekene enda,
sant? Slik er det med menneskene også, det er fort gjordt å ødelegge mye, tar
lang tid å reparere,og du vil alltid sitte igjen med spor eller sår, som viser hva
du har vært gjennom..

Dette har ikke jeg skrevet, tror jeg?! Men jeg liker det veldig godt likevel. :-D
Vad tycks?


-Caroline.

forsvunnet fra jordens overflate

Publisert: 02.apr.2010 @ 14:01 Kategori: Tekster Kommentarer: 2
Borte. Forsvunnet fra jordens overflate. Hun var ikke lenger å se i skolegården. Hun hadde forsvunnet. Plutselig var hun ikke lenger så populær eller skoleflink, og nå hadde hun fått nok. Venner som stadig dolket henne i ryggen, kjærester som gjorde det slutt, foreldre som kranglet og småsøsken som gråt. Plutselig hadde hun bare gått å lagt seg i skogen. I hytta.

Hun og Even hadde hatt en hytte lang, langt inne i skogen. Det var mange år siden sist hun var der, og det hadde grodd spindelsvev og mose på hytta. Likevel ville hun tilbake. Nå lå hun stille og hørte på fuglelyder og vann som klukket like utenfor. Hun likte tanken på at ingen visste hvor hun var. "De leter sikkert ikke etter meg, en gang", tenkte hun.

Utenfor skogen var det full leteaksjon på gang. Helgen hadde vært stille, for foreldrene trodde hun overnattet hos venninner. Men da hun ikke kom hjem på søndag kveld og ingen hadde sett henne, ble det plutselig vilt. Alle letet etter henne, og foreldrene gråt. Enda verre var det med Even. Han var helt fra seg og lette hele natten.

Da skoledagen begynte lå Even fortsatt å sov. Han hadde vært oppe hele natten, og da klokken nærmet seg syv på morningen gav han opp, og gikk for å legge seg. Han tenkte. Ikke bare litt, men faktisk så han hørte det knirket inni hodet. Han hadde kommet seg inn i dype tanker, for åtte timer senere våknet han av at moren hans banket på soveromsdøren.

Han stormet ut av rommet, for han hadde en fjern ide om hvor hun kunne være. Han løp opp brattbakken, inn i skogen, opp fjellet, langs stien og opp skråningen før han skimtet hytta ved vannkanten. Han løp bort og tittet inn. Hun sov. Det lange, lyse håret lå perfekt dandert rundt det søte ansiktet hennes. De krystallklare øynene hennes var lukket, og brystet gikk sakte opp og ned. Han satte seg ved siden av henne, og tok hånden hennes. Det var helt stille og det eneste han hørte var pusten hennes, og fuglene som kvitret i bakgrunnen.

Hun våknet. Da hun våknet var det som om regnbuen lyste over henne mens hun svevde på en sky. Han hadde funnet henne. Den eneste hun trengte hadde skjønt hvor hun hadde gått, og han hadde funnet henne. Nå visste hun at han brydde seg, og det var alt som betydde noe der hun lå, i hytta i gresset..
Av Caroline Tellefsen

Hva synes dere?

alene i snøen

Publisert: 18.feb.2010 @ 21:47 Kategori: Tekster Kommentarer: 6

Hun satt på bussen. Pluselig så hun et speilbilde. Det lignet på en kjent person. Personen i speilbildet gjorde akkurat de samme bevegelsene med hånden. Akkurat de samme hårlokkene hang ned langs ansiktet. Personen i speilbildet lignet så på en person som hun savnet.

Da hun gikk av bussen kjente hun det stikke i hjertet. Hendene hennes grep tak i det som fantes i lommene, slik at hun hadde noe annet å konsentrere seg om enn tårene som rant nedover kinnene hennes. Det funket ikke. Tårene strømmet på, og tankene hennes fløt tilbake til de årene hvor hun hadde de gode varme armene rundt seg. Da hun hadde følt seg trygg.

Hun vandret gjennom snøstormen. Snøen var det eneste som skjulte tårene hennes da naboene møtte henne uvitende om tankene som fløt fritt i hodet hennes. Jenta tenkte på personen i speilbildet. Personen som betydde så mye for henne, men som plutselig forsvant. Personen som hadde stått ved hennes side i snøstormen. Personen som hadde forlatt henne, slik at hun nå sto alene i snøen.

Av Caroline Tellefsen

Hva synes du om teksten?
hits